Utstilling av dyr har lang tradisjon i Norge. På midten av 1800 - tallet ble det arrangert utstilling av husdyr, først og fremst utstilling av hester. Dette var fordi husdyrene spilte en viktig økonomisk rolle i samfunnet.
En forbedring av husdyr stammen var viktig for å forbedre folks leve vilkår. Hundeavl har ikke hatt den samme økonomiske betydningen, men utstilling av hund i Norge er helt klart bygget opp etter de samme prinsippene. Man var ute etter å
finne de mest egnde avlsdyrene for å bevare stammen.
Det var Norges Jeger og Fiskeforbund som stod bak de første utstillingene. I 1877 ble den føste hundeutstillingen i Norge arrangert.
Norsk kennel klubb holdt sin første
utstilling i 1898.
Den første internationale eller egentlig skandinaviske utstillingen i Norge ble arrangert i Trondheim 1902.
Utstilling var en aktivitet for de mer velstående. Påmeldings avgiften var høy, minst en
dagslønn!!
Konge familien viste stor interesse for hundesporten og i 1907 var Kong Haakon og Dronning Maud til stede på utstillingen i Kristiania. Det ble mange besøk på utstilling for de konglige. Kong Haakon ble NKK`s
høye beskytter. Kong Olav overtok denne rollen da han ble Konge i 1957. I dag er det kronprins Haakon Magnus som opprettholder forbindelsen mellom hundesporten og kongehuset.
Hundesporten ble rammet av nedgangs tider på 20-30 tallet.
Under 2. verdenskrig ble det ikke arrangert utstillinger, men hundeavl og registreringer hos NKK forsatte. Interessen for små hunder var økende, både fordi disse trengte mindre mat og fordi de ikke sto i fare for å bli rekvirert av
okkuasjonsmakten.
I 1946 ble det igjen avholdt utstilling i Oslo med hele 2 200 hunder påmeldt. I 40-50 årene ble rase klubber startet og de hadde et samarbeid med NKK. I 1959 ble det landsbasis arrangert ca 30 hundeutstillinger av NKK og
samarbeidende klubber.
Premie systemet hold seg stabilt i en lang periode. Man delte ut kvalitets premier, dommercertifikater, spesielle utmerkelser og tellende Championattitler. I 1955 begynte man å dele ut små premie sløyfer i rødt,
blått eller gult. Denne praksisen har man beholdt opp til våre dager.
Helt til siste halv del av 60 tallet ble utstillinger arrangert med oppstalling. Det ble satt opp bur eller bokser til hundene, hvor de skulle oppholde seg under hele
utstillingen, unntatt når de ble bedømt eller luftet. Når hundene var ferdig bedømt , skulle den skriftlige kritikken "slås opp" over buret. Så kunne man gå rundt og studere hundene nærmere og lese bedømmelsen
de hadde fått.
I 1966 kom de første "drive in" utstillingene. . Da møtte man opp, førte hunden i ringen og tok den med seg når den var ferdig bedømt . Dette ble svært populært og ordningen med oppstallingen
forsvant tidlig på 70 tallet.
70 tallet var en dårlig periode for norsk hundesport. Økende konflikter mellom hundeeiere og samfunnet for øvrig, dårlig publisitet i pressen og et par store saker som fikk mye negativ omtale
førte til antallet registreringer og interessen for utstilling dalte kraftig. På slutten av 70 tallet bedret det seg og siden har sporten bare økt. Nå arrangeres det nærmere 600 utstillinger i Norge.
I 1994 ble innførselkarantene
for andre land enn Sverige borte og det internationale aspektet ble stadig tydligere. Norske hunder reiste over hele Europa og hunder fra Europeiske land kom til største utstillingene i Norge.
I 1978 ble det arrangert Nordisk vinner utstilling
for første gang. Den ble holdt i Norge. Senere har den gått på rundgang mellom Norge , Sverige, Finland og etter 1994 Danmark.
Norge innførte Norsk vinner i 1988 og ti år senere ble det bestemt at både beste hannhund
og beste tispe skulle få vinner tittel.